Lindesnes fyr - Fardal

Andre dag har bydd på hardere prøvelser hva sekk + vekt + gnagsår angår. Polkabjørn forbanner den 50 år gamle husmora som gikk Norge på langs ettersom det betyr at han må bite smerten i seg og fortsette. Vi har gått noen kilometer sør for Spangereid, i retning Vigeland på en grusvei med monumentale oppover og nedoverbakker. Joa og jeg målte størrelsen på ølmagene våre etter en forfriskende svømmetur i Turvatnet like ved Fardal. Stedet minner ikke lite om landsbyen i John Bonhams Picnic med døden. Forhåpentligvis blir ingen av oss voldtatt mens vi hyler som griser i løpet av natten. Siden vi i går lokaliserte norge sydligste alkis like ved Lindesnes fyr er målet å finne Norges nordligste alkis når den tid kommer. Gåinga har ikke satt seg helt i kroppen. Jeg antar at det vil ta lenger tid å komme i form. Ved neste kjøpmannssted planlegger jeg å kjøpe en bærbar radio. Da jeg padlet med Bjørn i forfjor var redningen trashy - søplete P3 musikk i de tyngste stunder. For to somre siden døpte jeg kajakken min Elvira fordi jeg hørte E. Nikolaisen så mange ganger på radio. Nikolaisen er visstnok på radaren igjen så dermed døper jeg sekken min Elvira II. Så har da også E.N. og jeg samme stampub. Robinet i Mariboes gate. Det går gradvis opp for meg hvor sunn jeg skal komme til å bli. Bare tanken på å ikke ha diaré og slippe fylleangst er oppløftende. Mye tullprat om brennvinsinntak og kvinnehistorier på landeveien. Ingen dype samtaler om Shelley og Keats. Det nærmeste vi har kommet er en samtale om det massive dopinntaket til Georg Trakl. Vi har passert Remasvik hvor fjorden var infisert med brennmaneter, Hestland hvor en jovial lindesnesværing ga oss vann og fortalte at noen ekspedisjonsmenn passerte for 40 år siden og la igjen et elghorn fra Lindesnes fyr. Savnet etter øl er stor, men søvnen er enda større.