Kile - Njutevasshytta

Jeg sov dårlig med temperatur ned mot null grader som min drittsovepose ikke holder ute, særlig ikke når jeg er gjennomvåt fra før grunnet de forbanne italienske drittskoene mine. Jeg drømte at jeg var tatt til fange i en argentisk leir hvor gamle nazister spiste syntetiske kjøttkaker ikledd burkaer og pisker og våknet opp sliten og gretten. Å være gretten er en grusom skjebne. Det finnes mennesker som er gretne hele livet, det er blitt deres personlighet. Det skal ikke mye til å vippe noen av oss av pinnen. Litt regn og litt kulde så bryter vi halvveis sammen. Takker være tafatthet forlot vi ikke Kile før klokka halv tre, passerte grensa til Telemark og tok fatt på noen rå stigninger. Det føltes ut som om lårmusklene mine var i ferd med å revne da vi så Mjåvatn. Det regnet og regnet og støvlene surklet. Humøret steg etter litt sjokolade. Stigningen opp mot Njutevasshytta gikk greit. Vi er i dårlig form og har lite penger. Jeg spiser for mye (fire måltid om dagen, peanøtter og rosiner, men jeg er ALLTID sulten) På en dårlig dag tenker man mange dårlige tanker. Kulde og våthet påvirker sinnstemningen. Vi sov ute i oppholdsvær under skiftende skydekke, litt regn men minimalt. De neste to dagene skal vi ta det litt mer med ro. Vi trenger fortsatt å bygge opp de stakkars kroppene våre. Fem timer effektiv gåing er egentlig maks nå. Med tid vil vi være oppe i åtte - ni timer pr. dag. For min egen del vil jeg ikke være i særlig form før 25 august, etter arbeidspausen. Jaja. Time vil show.