Bloggen er under oppdatering

Det vil fortsatt ta noen dager før bloggen er i skikkelig gjenge. Rundt den 21. juli vil det være oppdatering fram til Åmot i Telemark.

Kile - Njutevasshytta

Jeg sov dårlig med temperatur ned mot null grader som min drittsovepose ikke holder ute, særlig ikke når jeg er gjennomvåt fra før grunnet de forbanne italienske drittskoene mine. Jeg drømte at jeg var tatt til fange i en argentisk leir hvor gamle nazister spiste syntetiske kjøttkaker ikledd burkaer og pisker og våknet opp sliten og gretten. Å være gretten er en grusom skjebne. Det finnes mennesker som er gretne hele livet, det er blitt deres personlighet. Det skal ikke mye til å vippe noen av oss av pinnen. Litt regn og litt kulde så bryter vi halvveis sammen. Takker være tafatthet forlot vi ikke Kile før klokka halv tre, passerte grensa til Telemark og tok fatt på noen rå stigninger. Det føltes ut som om lårmusklene mine var i ferd med å revne da vi så Mjåvatn. Det regnet og regnet og støvlene surklet. Humøret steg etter litt sjokolade. Stigningen opp mot Njutevasshytta gikk greit. Vi er i dårlig form og har lite penger. Jeg spiser for mye (fire måltid om dagen, peanøtter og rosiner, men jeg er ALLTID sulten) På en dårlig dag tenker man mange dårlige tanker. Kulde og våthet påvirker sinnstemningen. Vi sov ute i oppholdsvær under skiftende skydekke, litt regn men minimalt. De neste to dagene skal vi ta det litt mer med ro. Vi trenger fortsatt å bygge opp de stakkars kroppene våre. Fem timer effektiv gåing er egentlig maks nå. Med tid vil vi være oppe i åtte - ni timer pr. dag. For min egen del vil jeg ikke være i særlig form før 25 august, etter arbeidspausen. Jaja. Time vil show.

Haugmoen - Kile

Åraksbø er et vakkert lite sted ved Åraksfjorden, der er det mange fine stabbur fra gammelt av. Bratt stigning opp mot Hovatn før vi endelig møtte Guds frie natur og feiret med et hurramegrundt-måltid - sigaretter - ertesuppe - potetmos - kaffe - sjokoladekjeks - knekkebrød med kremost. Joa og Polka fikk endelig testet ut sine nye fjellsko, Alfa (romeo) mens jeg måtte ta til takke med mine lusne Crispi som tok inn vann etter allerede en time. Vi presterte å gå oss vill selv om vi var akkompagnert av både detaljkart og GPS, men det kan skje den beste. Dagens høydepunkt var krysningen over elva mellom Kilsvatn og Vånarosen. Med snøsmelting til den store gullmedaljen var dette ingen enkel sak. Etter litt om og men fikk vi balansert oss over noen steiner og litt vann. Jeg ble søkk våt på beina, men gjorde opp for det med å spise Freia fruktnøtt og beskue det norske fjellandskap. Et stykke av turen gikk i bratt nedoverbakke og jeg falt, roterte rundt, ble hengende med ene hånda etter et tre med sekken på 22 kilo utafor et stup (eller en liten bergknaus) Da fant jeg det for godt å spørre etter hjelp. "Nå må de skynde dem Tomren, før jeg faller." Jeg fikk hjelp i siste liten og ungikk med nød og neppe den sikre død. Vi sov urolig i vår første regntunge natt.

Byglandsfjorden - Haugmoen

Fredag den 13. Lang søvn. Været er fortsatt fint men skiftende. Fra Byglandsfjorden forbi Bygland. Stopp ved noen gamle sluser. Videre. Videre. Nudler og Real Turmat til middag. Bjåfjorden opp til Haugmoen. Joa og jeg sover i telt, polka på en veranda. Gnagsår over hele foten. Venstre fot. Joa har vondt i knær og sener, kke noe mer å si om denne dagen. Gleder meg til å bli kvitt denne helvetes asfalten. Drikker litt Famous Grouse for å fjerne smerten. Noen tror at å skrive om naturen man sakte passerer skaper en himmel over selve teksten, men det er feil. Det er mer som å skrive i et svett fengsel der hver vidtløftende refleksjon er like krevende som å trekke pusten under vanntortur.

Evje - Byglandsfjorden

En alkis satte seg ned da vi spiste frokost (kyllinglår og kaffe) han forklarte meg at global oppvarming ikke var menneskeskapt. Morsomt, særlig ettersom Norges største skogbrann siden 2. verdenskrig raser like øst for Evje. Etter at røyken fra brannen hadde lagt seg gikk vi nordover mot Byglandsfjord, spise pølse i ei bukt der noen stillfarne tyskere var på fisketur. I godt humør spaserte vi videre. Joa snakket om Tito Ortiz. Himalaya blir nevnt. Vi camper ved et hyttefelt ved et nes i Byglandsfjorden (som er en innsjø og ikke en fjord) og legger oss under åpen himmel. Flaggermusene fanger tydeligvis opp signalene fra lommeradioene våre for de flagrer iherdig over oss. Søvn. Jeg våkner tidlig og leser de første femti sidene av Fattige folk ør jeg våger meg ut i vanne for en dukkert. Jeg tar vann fra innsjøen til havregrøten (peppet opp med peanøtter og rosiner) og oppdager små dyr i grøten. Hurra! Ekstra næring!

Evje - Hviledag del 2

Kvelden utviklet seg til ei rotbløyte uten sidestykke. Vi er bigspenders i Evje, vårt Norges Las Vegas. Øl, gin tonic og rødvin gikk ned som vannføringen i den Gule Flod om våren. Jeg knuste Joa og Polka i biljard. Kvelden ble avsluttet med en utefest for videregående skole, i skogen et sted. Jeg sovnet med en sang av Vassendgutane på FM-skrittellerradioen min. Sangen handle om ei kvinne hadde fått igjen penger på skatten og bestemt seg for å kjøpe seg nye bryster.

Evje - Hviledag

Sitter på en holme og drikker CB øl og skuer utover Otraelva som har høy vannføring. Vi startet dagen med hamburger på Pernille kafeteria. Jeg ble for andre gang på rad vinner etter at de to andre sullikene ikke husket navnet til trykkekunstens far, Gutenberg. Jeg gikk i bokhandelen og kjøpte Fattige folk av Dostojevskij, så på polet og kjøpte en halv liter whiskey. Til min store glede fant jeg en skritteller med Fm radio på en altmuligbutikk av lavere kvalitet enn Nille. Totalprisen på vidunderet 88kr inkludert batterier.

Sveindal - Evje

Ferden gikk videre til Bjørnevann hvor vi inntok tomatsuppe med egg. Vi var fast bestemt på å nå Evje. Da vi kom til Dåsnes stoppet vi for å kjøpe pils som vi drakk utenfor butikken i solskinnet. Evje er ikke noe vakkert sted men har en stor og flott elv hvor vi campet. Før den tid fikk vi nyheter om skogbrannen på Sørlandet på Dølen restaurant hvor vi inntok en god og rimelig middag og spilte biljard. Det var dagens eneste konkurranse og min første seier på turen. Formen var stigende etter ei flakse rødvind, to jameson og to øl. Ved middagsbordet snakket vi om Roktaforliset i 1938 og Tafjordulykka. Zlatan scorte et vakkert mål for Sverige i EM. Evje er skog og atter skog, sentrum et godt gammeldags innlandssentrum. Det bor folk overalt, også i Evje som har vinmonopol og bibliotek. Hva mer trenger man?

Ytre Øydnavatn - Sveindal

Langdryg oppvåkning ved Ytre Øydnavatn, bading, ertesuppe, varm sjokolade, passiar med tyskere i bobil. Klokka halv to begynte vi gå. Tunge tak med gnagsår på lilletåa. Stor vannblemme, et helvete. Vi passerte Øvre Øydnavann, fylte vann med en bergenser med kone som hadde bygd stort hus ved vannet. Før Grindheim spiste vi wienerpølse på en god gammeldags bensinstasjon. Dama bak disken, ei mørk krøllete dame i sekstiåra, er en av disse bensinstasjonvertinnene som ikke så lett lar seg vippe av pinnen, og vi var alle tre enige om at vi likte stilen hennes godt. Dagens første konkurranse var en trivial pursuit quiz, Joakim gikk av med seieren ettersom han visste etternavnet til prinsesse Astrid. God stemning da Polka spilte en av de mest imponerende jodlelåtene jeg har hørt på ipoden. Franzl Lang - Auf und Auf Lebenslust. Vi passerte Grindheim og gravplassen hvor det etter gravskriftene å tolke virket som om alle bygdas innbyggere måtte ha passert 90 år før de døde. Før Sveindal var det ny konkurranse i steinkasting på autovernet fra den andre siden av veien. Joa vant på nytt, denne gang suverent, han traff med 3 av 5 steiner. Imponerende. Vi campet 3km etter Sveindal. Det regnet litt og knotten nådde nye rekorder. Alle tre måtte ligge svette og halvnakne i tomannsteltet. Det ble en fest. Vi diskuterte hvilke tre mannfolk vi ville ha ligget med om vi ble truet med ei hagle. Polka valgte følgende tre
1. Elvis
2. James Dean
3. Paul Newman
Joa valgte
1.Elvis
2. James Dean
3. Richard Gere
Jeg valgte
1. T.H Gleditsch
2. Ørnulf Fremming
3. Terje Langlie
Joa mente a han også hadde tatt for seg Michael Jackson da han var 12 år og spilte i Jackson Five. Det går stadig opp for meg hvor lite rustet vi alle er for å gjennomføre denne turen

Lelandsvannet - Ytre Øydnavatn

Det er sol og blå himmel, rundt 22 grader. Jeg sto opp tidlig, hørte på Elvira Nikolaisen og så på blå øyenstikkere som paret seg ved en dam. Bratt stigning uten vann mot Børsdalssaga hvor Joa og jeg møtte noen halvgamle syklister som spiste pølse. Vi fikk hver vår pølse. Sykkeldrakten til lederen for gruppa så ut som et plagg fra en roman av Marquis De Sade. Turen gikk videre med stigning mot Eikeli hvor vi fikk ispinner av en mann med en utrygg border collie. Vannet i fjøset hans var gult men godt. I nedoverbakkene mot Seland fortalte polka om en mann fra Tomrefjord som drakk seg ihjel på kefir. Selandsgårdene var så ryddige at jeg mistenker innbyggerne for analfiksering satt i system. Polkabjørn var i siget. Neste historie var om fiktivkineseren James Kwong. Sol. I Konsmo var tettheten av kirker og bedehus stor. Tre jentunger i trettenårsalderen sang Jesus Christ på fortauet. I overimorgen skal det visstnok bli regn. Det blir uvant. Vi har hatt sol og godt over 20 grader fra starten av turen. Vi passerte Audnedal, tappet vann hos en avslappet audnedaling og campet ved en offentlig badestrand ved Ytre Øydnavatn. Jeg er sulten konstant. Begynner allerede å bli lei av den helvetes Real turmaten. Alle er interressert i konsistensen til de andres avføring. Det finnes vel ikke andre ord for det enn: trist.

Fardal-Lelandsvannet

Sto opp før Polka og Joa, satt ved Turvannet, kjølte ned beina i vannet mens jeg hørte på Ramones på radio og så fisken vake. Polka og Joa øvde på strupesang foran teltet. Øl, auberginer og pasta til frokost. I Vigeland kjøpte vi røyk og øl og annen proviant. To pakker Blue Master holder til Audnedal og kanskje lenger. Alle i godt humør og fulle av bensinstasjonpølse, kaffe, øl, is osv idet vi gikk oppover Audnedalselva mot Foss. Polka fortalte om en sirkusdirektør ved navn Boris Rodriguez Hauk. Stigningen mot Audnedal har begynt. Jeg så et rådyr. Jeg føler meg pigg. Jeg vil gå lengre enn jeg gjør nå. Polka fortalte om da han og kjæresten var i Sarajevo. Polka hadde gått ut sent på kvelden for å kjøpe vann og ble angrepet av ei gammel dame i ei melkevogn. Vi campet ved Røsstadvannet og okkuperte ei hytte, lagde mat, drakk pils. spiste potetstappe med makrell i tomat. Mens jeg går føler jeg alt fra glede, irritasjon, mild angst og sinne. Jeg har blåmelter under fingerneglene. Overalt er det bjørk og furu, hus med vedhogst, traktorer, biler, døde dyr på veien. Vi campet ved Lelandsvannet. Vi fant en høyde hvor vi slo telt. Idet vi satt ute med knotten hørte vi musikken fra en fest i det fjerne. Joa tenkte på diktet til Tor Ulven om bassen fra en fjern fest og lyden av ens egne hjerteslag. Vi spiste skinke, drakk Aass. Jeg måtte røyke ekstra mange sigaretter for å holde insektene borte. Til min store forskrekkelse forteller Joa at jeg snorker, middels høyt. Faen.

Lindesnes fyr - Fardal

Andre dag har bydd på hardere prøvelser hva sekk + vekt + gnagsår angår. Polkabjørn forbanner den 50 år gamle husmora som gikk Norge på langs ettersom det betyr at han må bite smerten i seg og fortsette. Vi har gått noen kilometer sør for Spangereid, i retning Vigeland på en grusvei med monumentale oppover og nedoverbakker. Joa og jeg målte størrelsen på ølmagene våre etter en forfriskende svømmetur i Turvatnet like ved Fardal. Stedet minner ikke lite om landsbyen i John Bonhams Picnic med døden. Forhåpentligvis blir ingen av oss voldtatt mens vi hyler som griser i løpet av natten. Siden vi i går lokaliserte norge sydligste alkis like ved Lindesnes fyr er målet å finne Norges nordligste alkis når den tid kommer. Gåinga har ikke satt seg helt i kroppen. Jeg antar at det vil ta lenger tid å komme i form. Ved neste kjøpmannssted planlegger jeg å kjøpe en bærbar radio. Da jeg padlet med Bjørn i forfjor var redningen trashy - søplete P3 musikk i de tyngste stunder. For to somre siden døpte jeg kajakken min Elvira fordi jeg hørte E. Nikolaisen så mange ganger på radio. Nikolaisen er visstnok på radaren igjen så dermed døper jeg sekken min Elvira II. Så har da også E.N. og jeg samme stampub. Robinet i Mariboes gate. Det går gradvis opp for meg hvor sunn jeg skal komme til å bli. Bare tanken på å ikke ha diaré og slippe fylleangst er oppløftende. Mye tullprat om brennvinsinntak og kvinnehistorier på landeveien. Ingen dype samtaler om Shelley og Keats. Det nærmeste vi har kommet er en samtale om det massive dopinntaket til Georg Trakl. Vi har passert Remasvik hvor fjorden var infisert med brennmaneter, Hestland hvor en jovial lindesnesværing ga oss vann og fortalte at noen ekspedisjonsmenn passerte for 40 år siden og la igjen et elghorn fra Lindesnes fyr. Savnet etter øl er stor, men søvnen er enda større.

Kristiansand - Lindesnes fyr

Polkabjørn ankom Kristiansand klokka 11. Joakim og jeg våknet av en kvinne som lurte på hva vi drev på med. Vi svarte som sant var, at vi sov. Innkjøpsrunde i Kristiansand sentrum, sekkene våre var altfor tunge og vi måtte etterlate utstyr på Kristiansand rutebilstasjon. Mange barmfagre og usedvanlig vakre kvinner. Vi ankom Lindesnes fyr klokka ni og fikk vakker utsikt over havet med Danmark tilstede usynlig i horisonten. Taxisjåføren viste oss norges sydligste hus som også, ifølge sjåføren, huset norges sydligste alkoholiker. En tysk kvinne tok bilder av oss mens vi poserte utenfor Lindesnes fyr. 15 meter inn i turen møtte vi to vakre og entusiastiske kvinner. Akk, hadde fattigdommen vært en kvinne! Polkabjørn fortalte anekdoter fra Tomrefjord. Mye fyll og galskap. Joakim ser ut som en speidergutt med den hvite kepsen sin. Vi telte på en parkeringsplass som også huset milliarder av knott og mygg. Alle tre stuet vi oss sammen i tomannsteltet. De harde dagene på byen i Oslo i forkant av turen begynner å slippe taket. Humøret stiger. Angsten er i ferd med å forsvinne.

ankomst kristiansand

Joakim og undertegnede, Endre Ruset, har ankommet Kristiansand. En strabasiøs tur, ettersom vi våknet opp, henholdsvis på et steingulv og en forslitt sofa klokken åtte om morgenen på en av byens skjenkestuer etter et heidundrandes nachspiel med en tannløs sjømann og en italiensk sofasalgsmann. I kristiansand ble vi møtt av Knut Marius Djupvik som skjenket oss CB og lirte av seg en heavymetalversjon av Jakob Sandes Ormeljod. Vi venter fortsatt på polkabjørn mens vi ser på trekkspillopera med lindesnes trekkspillklubb og Thomas Stanghelle. CB i glasset. Jerry Lee Lewis på anlegget. Skål!

Lenke til polkabjørns hjemmeside: http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendID=347025818

Deltakere

En kort presentasjon av deltakerne følger

Joakim Kjørsvik

“Champagne for my real friends and real pain for my sham friends.” - Tom Waits

Polkabjørn

"Sometimes people mistake the way I talk for what I am thinking" - Idi Amin

Endre Ruset

"Peace, peace! he is not dead, he doth not sleep/He hath awakened from the dream of life" -Shelley

En vandring langs Norge - A walk along Norway

Den 4. juni begynner Endre Ruset, Joakim Kjørsvik og Polkabjørn den strabasiøse turen nordover, hele veien til Nordkapplåtået på Magerøy, en vandring langs Norges langstrakte land, fra helt i sør til helt i nord. Utgangspunktet for turen er naturligvis å fullføre det ultimate strekket Norge på langs, men også å samle stoff til bokprosjektet "Minste motstands vei." De siste årene har Joakim og undertegnende, Endre, tenkt tanken på en bok om det norske folk og det norske landskap, en bok om nordmannens rolle som polfarer, ekspedisjon og skoggangsmann, fra litteratur til virkelig liv, Henrik Ibsens Peer Gynt, til ekspedisjonsmenn som Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Thor Heyerdal. Men mest av alt er dette tenkt som en bok om alt det andre som reiser gjennom hodet på tre yngre tørste vandringsmenn som har innsett at "å gå er det nærmeste du kommer å gjøre ingenting" På turen får vi ærefullt selskap av Polkabjørn, norges mest kjente jodler, polka og schuhplattlerartist, med en distinkt interesse for gamle film og revystjerner som Leif Juster og Einar Rose, og selvfølgelig, en interesse som angår oss alle tre; whisky

Deltakere;
Joakim Kjørsvik; Han er en mann av få ord, men når han først åpner munnen er det ingen som lytter
Endre Ruset; Han tror han er et geni, i alle fall når han har tatt seg et par glass.
Polkabjørn; Livet hans består av gale og pinlige øyeblikk, med hans forkjærlighet for hjemmebrent og eldre østerrikske menn kledd i liederhosen.

The 4th of July, Endre Ruset, Joakim Kjørsvik and Polkabjørn will walk the rough trip north all the way to the North Cape at Magerøy, a 2500 chilometre walk along the hostile country of Norway, a walk from the south point to the north. The reason for the trip is naturally to accomplish the ultimate walking trip along Norway, but also to collect material to the bookproject "Minste motstands vei" in english, slightly different; "The road most travelled by". The last years Joakim Kjørsvik and me, Endre Ruset, has discussed the possibility of making a book about the Norwegian people, the norwegian landscape, and how the norwegian prototype is pictured as a expeditioner, mountaineer, and a man of the woods, from literature to real life, Henrik Ibsens Peer Gynt, to expeditioners as Roald Amundsen, Fridtjof Nansen and Thor Heyerdal. But most of all, this is a book about everything else that travels through the mind of three young and thirsty travellers that has realized that "closest to nothing is walking". On the journey we have the honorable company of Polkabjørn, a famous norwegian yodler, polka and schuhplattlerartist with a distinct interest in old norwegian film and theatre stars suchs as Einar Rose and Leif Juster, and of course, what goes for all three of us; whisky.


Joakim Kjørsvik: He is a man of few words, but whenever he speaks, nobody listens
Endre Ruset; He thinks he is a true genius, at least he thinks so whenever he has had a few glasses.
Polkabjørn: His life consists of crazy and embarrassing moments, with his love for homemade liquor and elderly austrian men dressed in liederhosen